Danske Ørsted og Statens investeringsselskap Nysnø kjøper seg inn i Spoor. Selskapet bruker kunstig intelligens for å redusere konflikt mellom vindkraft og fugl, og er en del av av Energy Invented plattformen.
– Vi jobber med et konkret innovasjonsprosjekt med Ørsted på flere større vindparker som skal rulles ut i år. Det er utrolig spennende for oss å kunne få testet ut vår teknologi i en større skala med en så viktig kunde. Vi vil få de tilbakemeldingene og innsiktene vi trenger for å utvikle løsningen vår for å kunne operere på en større skala, sier administrerende direktør Ask Helseth, i Spoor til Energy Valley.
Til sammen investerer Norske Nysnø, Ørsted og Wiski Capital 25 millioner kroner i Spoor.
Hjelper Ørsted med å forstå fugleaktivitet
– Over hele verden øker land ambisjonene for offshore vindkraft, for å stanse klimaendringene. Da er det helt avgjørende at vi kontinuerlig forbedrer vår forståelse av fuglenes atferd, slik at vi kan designe og bygge havvindparker som samlet sett har en positiv effekt på biodiversiteten, sier Benjamin Sykes, som er direktør for Ørsteds globale miljøsatsing, i en pressemelding og legger til:
– Spoors teknologi vil hjelpe oss å bedre forstå hvordan ulike fuglearter oppfører seg ved og rundt havvindparker. Det er også et spennende eksempel på hvordan smidige gründerbedrifter kan levere innovasjon med høy effekt når de støttes med kunnskapsdeling og investeringer fra sentrale industriaktører.
Løsningen vil hjelpe Ørsted med å nå ambisjonene om å levere netto-positiv påvirkning på biologisk mangfold for alle nye prosjekter fra 2030. Ørsted vil ta i bruk teknologien på to til tre havvindparker, som del av et utviklingsprogram.
– Vi kunne ikke spurt om en bedre samling av partnere som kan hjelpe oss til å ta denne løsningen og dette produktet til neste nivå, sier Helseth.
Overvåkingskameraer på eksisterende vindkraftverk overvåker hvordan parkene påvirker fuglebestandene. Dataene mates inn i programvaren som ved hjelp av kunstig intelligens beregner hvor fuglene pleier å fly, hvordan de påvirkes av turbinene og hva slags fugler man ser. Foto: Spoor
Teknologi for å redusere konflikt
Spoor er en norsk «deeptech»-start-up som har bygget et spesialdesignet kunstig intelligens (AI) system for å overvåke og spore fuglelivet ved havvindparker. Dataen blir samlet over lange perioder, slik at man kan ta bedre beslutninger om hvor og hvordan man kan bygge.
– Norge er i en spennende posisjon når det kommer til havvind med både den statlige satsningen og med det kompetansemiljøet som er i ferd med å bygge seg opp, sier Helseth.
Gjennom dialog med industrien og sentrale aktører kartla de hvilke utfordringer havvindindustiren står overfor. Flere nevnte at det var vanskelig å få et godt bilde av hvordan havvind installasjonene påvirker fugleaktivitet.
Dataen som blir samlet kun brukes for å forstå aktivitetsnivået i parken og området, om det er riktig å bygge der eller ikke, og hvordan man bør bygge for å ha minst mulig negativ påvirkning.
– Det kan være alt fra å endre parkdesign og forstå konsekvensene før og etter man har bygget, for å forstå og ta bedre avgjørelser på hvor mye man kan bygge nasjonalt og internasjonalt. Samt hvilke lærdommer man kan få fra eksiterende infrastruktur når man bygger ny infrastruktur, sier Helseth og legger til:
– Bedre data leder til bedre avgjørelser.
På sikt er målet å overvåke før parkene blir bygd for å identifisere hvor turbinene skal plasseres i terrenget for å unngå kollisjoner.
Overvåker fugleaktivitet for Cloudberry
I Norge testes nå teknologien av flere. Testsenteret for havvind på Karmøy, MET Centre bruker Spoors teknologi for å overvåke den danske havturbinen Tetraspar, og Røyrmyra vindkraftverk bruker teknologien for å kartlegge rovfulgtrekk i Rogaland.
– Bakgrunnen var at Røyrmyra vindpark ble pålagt å delta i et kartleggingsprosjekt for rovfugltrekk i Rogaland. Det syntes vi var positivt. Tradisjonelt har man gjennomført slike program med eksperter som gjør søk etter døde fugler i parken ved hjelp av hunder. Det systemet som Spoor har laget, er etter vår mening bedre og gir mye bedre overvåking av fuglene, sier Jon Gunnar Solli i Cloudberry Clean Energy ASA, selskapet som eier parken til Teknisk Ukeblad.